
Nesseby kommune vil være språkbevaringskommune
Kommunestyrets høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk."
Regjeringen oppnevnte 2014 et utvalg for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge. Utvalget kom med sin innstilling i oktober 2016, og sendte den på høring til Nesseby kommune.
Utvalget har bl.a. drøftet samisk språkbruk i den kommunale forvaltningen og herunder sett på økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag. Utvalget har også kommet med forslag til lov- og forskriftsendringer.
Utvalget mener det er behov for utvikling, bedre organisering, koordinering av og informasjon om tilbud som allerede eksisterer.
Unjárgga gielda/Nesseby kommune avgir følgende høringsinnspill til NOU 2016:18 Váibmogiella:
Det er svært positivt at staten utreder lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge. Det er behov for å modernisere regelverket slik at det passer til dagens samfunn.
Unjárgga gielda/Nesseby mener det er behov for utvikling, bedre organisering, koordinering av og informasjon om tilbud som allerede eksisterer.
Barnehagen og skolen er viktige institusjoner for både læring og bruk av samisk språk. Det er derfor nødvendig at staten/Sametinget setter inn ekstra språkressurser her. Derfor bør staten/Sametinget bevilge midler til språkarbeidere i barnehagen og skolen, som kommer i tillegg til de ordinære ressursene, slik Sametinget har gjort i lulesamisk område.
I kontakt med hjelpeapparatet er det nødvendig å ha muligheter til å bruke sitt eget språk.
Tolking er et sentralt hjelpemiddel for ansatte i hjelpeapparatet når de ikke behersker pasientenes språk. Derfor må tilbudet til tolking over telematikk utvides. Samisk tolkeutdanning og autorisasjon for tolker vil gi brukerne større trygghet og tillit til tolkingen.
Nesseby kommune er svært tilfreds med å være en språkbevaringskommune. Dette er positivt for kommunen, og vil gi Nesseby kommune flere muligheter til å styrke bruken av samisk språk, og få flere som snakker samisk daglig. For å muliggjøre en reell og aktiv styrking av samisk språk og kultur, må Sametinget øke tospråklighetsbevilgningene og bevilgningene til språksenteret.
Det må utredes og iverksettes tiltak for ikke-samiskspråklige foreldre til barn som lærer samisk i barnehage og skole. Samelovens språkregler må endres slik at en større del av midlene øremerkes finansiering av frikjøp fra arbeid etc. for foreldre som ønsker å lære seg samisk samtidig og sammen med barna. I dag er ofte situasjonen at barn oppfatter bruk av samisk språk som noe fremmed i hjemmet og avgrenset til bruk i læreinstitusjoner. Det er derfor nødvendig med flere samiskspråklige arenaer i barnas fritid. Samisk språk må også brukes i skole-hjem samarbeidet. På denne måten vil man støtte samisk språk i samfunnet generelt og motvirke negative holdninger til språket.
Etter det vi kan se er ikke Sámi Állaskuvla/Samisk Høyskole brukt som premissgiver for utvalget i nevneverdig grad. Vi mener det er helt nødvendig med et nært og bredt samarbeid med den samiske høyskolen om språktiltakene skal lykkes. Det er også nødvendig at de eksisterende samiske språksentre blir en del av dette tilbudet.
Det vil være helt avgjørende for å lykkes med nye tiltak at kunnskap, kompetanse og medvirkning fra samiske politiske- og læremiljø sikres gode arbeidsvilkår. Finansieringen av språktiltakene må sikres gjennom en endring i finansieringen av Sametingets virksomhet, ref. utvalgets uttalelse på sidene 92 og 93, Sametingets rolle med hensyn til samiske språk. Vi viser særlig til det utvalget påpeker mht. Sametingets rolle som politisk organ og som forvaltningsorgan. Vi mener i likhet med utvalget at det er nødvendig å utrede nærmere hvorvidt Sametinget organiseres med en ytre etat slik at det kan bli et tydelig skille mellom de utøvende forvaltningsoppgavene og de språkpolitiske utviklingsoppgaver.
Vi er enig i utvalgets uttaelse om Sametingets manglende muligheter for en sterkere innsats i språkarbeidet når tinget ikke har en direkte innflytelse over egne økonomiske eller budsjettmessige rammer, ref. kap. 7, side 92, første spalte, andre avsnitt. “Det er et dilemma for det samiske samfunn at det ikke er klarhet i Sametingets rolle; er Sametinget en forvalter av statens språkpolitikk eller har Sametinget en selvstendig rolle som utvikler av språkarbeidet”. Dette forholdet må utredes for å avklare Sametingets rolle.
Unjárgga gielda/Nesseby kommune mener det er avgjørende for språkarbeidet at Sametinget får en avklart politisk og forvaltningsmessig rolle i den framtidige utøvelse av samisk språkarbeid. Sametinget må sikres en god og forutsigbar budsjettmessig situasjon for å kunne ivareta sin rolle som nasjonsbygger. Det må derfor sikres gode konsultasjonsordninger og forslaget om en fast prosentmessig andel for Sametinget i statsbudsjettet må derfor ivertsettes snarest.
Det vil være naturlig å legge det nordsamiske ressurssenteret til Unjárgga gielda/Nesseby kommune.