Boligtype er et begrep som ikke benyttes i matrikkelen, her brukes bygningstype. Bygningstypen blir fastsatt etter hva bygget skal brukes til. Bygg som skal brukes til flere formål skal tildeles bygningstype etter den enheten som utgjør størst del av arealet. Det er byggesøknaden og kommunens godkjenning som ligger til grunn for hva som registreres som bygningstype i matrikkelen. På eldre bygg er, og evt. blir, bygningstypen bestemt ut i fra en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Her finnes også en del feil og mangler.
Boligtype som benyttes av Skatteetaten, er en form for aggregering av flere bygningstyper fra matrikkelen.
Skal en gjøre endring i matrikkelen må det dokumenteres.
Den som ønsker endring fra enebolig (111, 112) til enebolig brukt som fritidsbolig (162) eller fra våningshus (113) til våningshus brukt som fritidsbolig (163), må dokumentere en annen bostedsadresse i folkeregisteret enn fritidseiendommens adresse.
Bygningstypene 162 og 163 skal fortsatt være registrert i matrikkelen som bruksenhetstype ”B” (Bolig) i henhold til Føringsinstruksen pkt 6.1.2 og 6.1.10 under eksempler på hva som regnes som selvstendig bolig.
Kommunen skal ikke endre bruksenhet fra ”B” til ”F” (Fritidsbolig) eksempelvis dersom eier har kjøpt en leilighet i en bygård og bruker den som en fritidseiendom. Bruksenhetene skal kodes i henhold til det de er godkjent som.
Vi gjør oppmerksom på at det i noen kommuner kan være spesielle forhold knyttet til bygningstype og reglene for boplikt etter konsesjonsloven.
Det anbefales å legge ut informasjon på kommunens hjemmeside. Som eksempel på slik informasjon viser vi til hva Rana kommune har lagt ut på sin hjemmeside www.rana.kommune.no